Sportsjournalistpris 2009
Norske Idrettsleder-Veteraners Sportsjounalistpris 2009 Forslag på kandidater – Forslagsfrist!
Invitasjon til nordisk konferanse
Invitasjon til nordisk konferanse for idrettsleder-veteraner Lillehammer, fredag 12. juni til søndag 14. juni 2009
Nytt fra Webmaster
Vi er i gang.
Kåseri av Thor-Øistein Endsjø medlemsmøte 8 september 2009.
FYSISK AKTIVITET I SENIORÅRENE – Hvorfor, hvorledes og hvor meget? Kan alle trene?
Og det kan vi visst alle sammen! Kan vi ikke trene hele kroppen, kan vi iallfall trene deler av den – de delene som ikke er skrøpelige eller ødelagt av tidens tann.
Og alle kan vi trene oss opp til en ”yngre” kropp. Det er aldri for sent å begynne!!
Han tok først for seg en del tabloide utsagn som
Noe er kanskje riktig, noe er notorisk galt.
Aldringsprosessen går sin gang for oss alle, men hvor fort den skal gå og på hvilken måte kan vi i stor grad påvirke selv, når vi da unntar noen meget alvorlige sykdommer. Vi tar våre valg! Og de fleste av oss ønsker selvfølgelig som professor Peter F. Hjort ”å dø ung så sent som mulig”.
Hva gjør årene med oss?
Muskelmassen svinner, O2-opptaket blir dårligere, koordinasjon og balanse blir dårligere og den manglende styrken reduserer andre funksjoner. Det høres sannelig ikke bra ut!
Ut fra påstanden om at det aldri er for sent å begynne stilte han så følgende spørsmål:
Med god trening mente han at
-gjennomsnittlig levetid kan økes med 2-3 år
-aldringsprosessen bremses 6-8 år
-alderssykdommene kommer senere
-vi lever bedre med våre sykdommer.
Det vil bl.a. si at har man fysiske defekter kan man trene de delene av kroppen som er frisk. Det vil også hjelpe på den defekte delen. Når det gjelder demens, så er den ofte genetisk betinget, men allsidig trening vil også da gi bedre livskvalitet.
Kan alle trene? Ja, med enkle unntak, men treningen må være tilpasset den enkelte.
Hans forslag:
-kondisjonstrening 20-60 minutter 3-4 ganger i uken
-styrketrening 2-3 ganger i uken.
2 måneders styrketrening kan ta igjen 2 tiårs forfall! Men trening bør være lystbetont. Tren gjerne sammen med andre. Det sosiale aspektet kan ikke vurderes høyt nok!
Gevinsten vil være GOD FYSISK OG MENTAL HELSE OG ØKT FUNKSJONSEVNE!
Spørsmålsrunden etterpå viste at her var interessen for et lengre og bedre liv meget stor!
Til slutt det evige spørsmålet: Hva med rødvin? Og heldigvis er det fortsatt sunt med et glass, kanskje til og med to, MEN det kan ikke erstattes med hvitvin eller GT. Det er de mørke flavonoidene som er sunne, og de finnes bare i de druene som blir til rødvin.
(Svaret er forutsatt at referenten har fått med seg det essensielle og ikke bare er ønsketenkning!)
Ref. Anne Ma Thorsen
Kåseri av Rune Slagstad på medlemsmøte 21 april 2009.
Slagstad er dr.philos., samfunnsforsker, redaktør, sosiolog, historiker m.m.m. Og han er forfatter. Hans kanskje mest kjente bok er ”De nasjonale strateger”, en politisk norgeshistorie om kunnskapselitens mål og metoder for å modernisere Norge. Den kom ut i 1998.
Hva som kanskje er enda mer interessant for vår forenings medlemmer er oppfølgeren som kom i vinter, ”(Sporten) en idéhistorisk studie”. Og med bakgrunn i denne hadde han kalt sitt kåseri
”Idretten – på sporet av en nasjon”.
Han startet med forsøksvis å sondre mellom ordene SPORT og IDRETT. Kan man kanskje si at ”sporten” gir rekorder mens ”idrett” er karakterdannende? I dag vil de færreste ha noen mening om akkurat dette.
Ordet sport kommer fra engelsk og omfattet nok i begynnelsen kun byelitens oppdagelse av det sunne og gode, og helt klart eksklusive, ved fjellvandring. Sport og idrett er i dag blitt en massekultur i vårt samfunn, godt støttet av aviser, radio og TV.
Han tok oss med gjennom historien om opprettelsen av Centralforeningen for udbredelse af Legemsøvelser og Våbenbrug i 1861, Den Norske Turistforening i 1868, - og norsk skøyte-og skihistorie. -Om skøyter som i begynnelsen bare ble drevet i Oslo, i Trondheim og på Hamar. -Om det som internasjonalt ble kalt Hamarsystemet. -Om skihistorie fra hele landet, og om Nordmarka, Husebyrennet og ikke minst Holmenkollrennet. Om ”Kollen” som i sin tid ble kalt bøndenes og embedsmennenes smeltedigel Om hvordan Holmenkollbanen ”tvang” seg frem fordi oslo-borgerne ville ha kortere vei ut i naturen.
Veien fremover handlet om seire og tap, vinnere og tapere, og om sportens fremvekst som nasjonal identitetsskaper. Norge er i dag en sportsnasjon på tvers av alle klasseskiller. Og som ”den gang” er riktignok sport en kamp om heder, ære og medaljer, men det er også et ønske om ikke å spesialisere seg for tidlig og et ønske om allsidig trening for alle.
Ref. v/Anne Ma Thorsen.
Kåseri fra medlemsmøte 5 mars 2009 Anne Margrethe Hausken
som hadde valgt å kalle sitt kåseri
Anne Margrethe Hausken er i dag vår fremste kvinnelige orienteringsløper - med VM-gull, EM-gull og vinner av Verdenscup’en. Fra 2006 har hun vært leder av Olympiatoppens utøverkomité. Hun er i tillegg ambassadør for Right to Play. Hun er en allsidig idrettsutøver med klasseseier i Holmenkollen for Tjalve, stafettgull i junior-VM i skiorientering m.v.
Hun er farmasøyt av yrke, har snart sin Ph.D. og er en fritt-talende ung kvinne.
Vi fikk en festlig ”forestilling” med mange morsomme og til dels meget personlige utspill – godt fremført og med mange vakre og morsomme bilder. Ikke rart at hun til slutt, etter egne initiativ og dobbeltbunnede utspill ble VGs yndling. Det er en bragd i seg selv med mindre man tilfeldigvis skulle være fotballspiller!
Historien begynte svært tidlig ute i havgapet på Karmøy, ikke var det særlig mye sne der og dårlig var det med orienteringsterreng! Men hun hadde interesserte og velvillige foreldre - og inspirerende trenere. Fra hun var 12 år ble hennes liv ”skole-lekser-idrett”!
Vi fikk se utdrag av hennes treningsdagbøker fra hun var 16 år og frem til i dag. Det gikk litt i bølger, men bortsett fra en liten ”downperiode” i begynnelsen av 20-årene så økte treningsmengden fra år til år. Til å begynne med var det mye løpetrening - ”god på gå langt og bære tungt” - som senere ble utvidet med mye teknikk-trening.
Hun tok oss med gjennom medgang og motgang, gjennom tiden som ”ikke-fungerende utøver” og sitt første VM-gull som 27-åring. Hun snakket varmt om tidligere og nåværende trenere og helsepersonell, om familie og venners oppmuntring.
Hennes store år ble 2008. Hun holdt seg skadefri og frisk, justerte treningen, trente mye teknikk og byttet klubb fra Bækkelaget til Halden. Den siste blir i dag regnet for å være en av verdens beste orienteringsklubber som bl.a. driver mye med nattorientering og ”strippede” kart.
Første mai 2008 kom det store ”gjennombruddet” – hele førstesiden i VG! Hun innrømmet villig at hun hadde jobbet, ikke bare for sin egen PR, men også med tanke på unge som kom etter henne. Er du PR-kåt blir du ikke orienteringsløper! Hun ønsker rekruttering, og hun gir gjerne av seg selv for å hjelpe til!
Og hun snakket om media. Hun var fascinert av mediene og hun brukte tid på dem. Det gjaldt å være tilgjengelig, engasjert i det man driver med, bestemme på forhånd hva man vil si og ikke si. Noen små overdrivelser må man kunne koste på seg! Så gjaldt det å gi en skikkelig vinkling på saken, og deretter en NY vinkling. Hun hadde også en meget betimelig advarsel:
Tro ikke alt du hører, tro ikke alt du leser, tro ikke alt du ser! Vær alvorlig, men ikke for alvorlig!
Og har man først kommet seg til topps, både i idretten og i mediene, så husk å NYTE DET!
Hun følte seg trygg på at det kunne bli mer å juble for i 2009!
Hun kom også kort inn på Årets Idrettsgalla hvor hun i første omgang ikke engang var nominert, men så etter hvert ble nominert i Åpen klasse. Dette skyltes først og fremst vårt medlem Tom A. Schanke som skrev en fnysende pressemelding om det. Deretter ble saken fulgt opp fra VGs side, samt fra venner i NRK. Hun hadde noen velvalgte ord om samarbeidet mellom NIF og NRK i denne saken. Hvis ikke EM, VM og WC-seier skulle kvalifisere til nominasjon, så ……
Hun høstet stor og velfortjent applaus fra forsamlingen og en stor takk og en liten gave fra formannen!
Ref. v/Anne Ma Thorsen
Kåseri fra medlemsmøte 13 januar 2009 Per Edgar Kokkvold
som skulle kåsere over emnet
”Er pressen så ille som sitt rykte?”
Kokkvold ble født på Røros, gikk på Eidsvold landsgymnas og studerte senere flere fag ved Universitetet i Oslo, bl.a. jus.
Men det var journalist han ble. Han var tidligere både journalist og redaktør i Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, og han var leder for Pressens Faglige Utvalg. Han er kjent som en fritt-talende, modig og tolerant leder av Presseforbundet siden 1996. Han fikk i desember Stortingets presselosjes toleransepris for 2008. Dette for sin innsats for ytringsfriheten og spesielt for hans håndtering problemene rund Muhammedkarikaturene.
Med stor energi tok han for seg det viktigste av alt, nemlig ytringsfriheten. Og han var vel ikke spesielt imponert over måten norsk presse har taklet frykten for terror, da særlig i forbindelse med Muhammedtegningene.
For øvrig er det mye mediekritikk i Norge. Hver dag får han inn klager. Vi har en differensiert presse og det er bra. Pressen overvåker hverandre også, og med den heseblesende tiden vi lever i er det ”rimelig” at det skjer feil – hver dag! Det er menneskelig å feile, men for all del, beklag de feil som blir gjort! Ikke prøv å skjule dem!
Og beklagelsene bør stå på samme side og være i samme størrelse som der feilene sto. Dessverre har rettelser en tendens til å stå med liten skrift nede i et hjørne!
Han nevnte The Guardian som har en fast side for Corrections and Clarifications.
Var det bedre den gangen partiene eide pressen? Da visste man iallfall hva de mente, og med hvilken ideologisk bakgrunn de uttalte seg. I dag kan man være både for og i mot samme sak i samme avis!!
Tidligere ble pressen kalt den 4. statsmakt, den skulle være fri for korrupsjon og makt. Demokratiet skulle ikke bare fungere i teorien.. Han nevnte at det kunne være både underholdende og skremmende å lese Presseforbundets referater fra 1940 og –50-årene.
Han nevnte Tønnesaken som en helt spesiell sak der det senere ble sagt at han ”ble drevet i døden av mediene”. Men han tok også for seg Terje Rød Larsens økonomirot, Gerd Liv Vallas lederstil, Manuela Osmundsen som løy og Åslaug Hagas - kanskje noe mindre forseelser. Det er klart at i disse tilfeller været pressen ”ministerblod”. Og så kan man kanskje spørre seg om sakene fikk for store overskrifter og urimelig store oppslag på førstesiden?
Pressen har en tosidig oppgave og kan tidvis virke ambivalent. De må ha en kritisk gjennomgang av hva som er skjedd og hvilke hensyn som skal tas, men de kan ikke slutte helt å kritisere kritikkverdige forhold for å skjerme en mulig mistenkt.
Ikke alle ”journalister” er like dyktige. Det finnes, også i avisene, en del hel- og halvprofesjonelle ”synsere”. Og bruker man, i mangel på annet stoff, eksempler på hva en person IKKE har gjort galt, så kan man komme ille ut.. MEN avisene kan ikke helt slutte å kritisere personer og deres gjøren og laden, bare med tanke på hva vedkommendes familie kan utsettes for.
Kokkvold avsluttet sitt kåseri med å understreke avisenes hovedoppgaver;
-Informere
-Avdekke
-Ta standpunkt – formidle verdier og holdninger.
Og han siterte til slutt USAs Uavhengighetserklæring av 4. juli 1776 hvor det står at alle mennesker er skapt like og er av Skaperen gitt visse absolutte rettigheter. Blant disse er liv, frihet og retten til å søke lykke.
Skulle man bli nødt til å velge mellom en fri regjering uten presse eller en fri presse uten regjering, bør man velge det siste.
Spørmål og kommentarer etter kåseriet viste at dette var et hett tema. Her var det mange som hadde meninger.
Formannen takket for interessant kåseri og kåsøren fikk, som takk for sin opptreden, bl.a. den siste boken utgitt av et NIV-medlem (Lars Kolsrud: I hodet på en toppidrettsutøver).
Ref.v/Anne Ma Thorsen
Møtevirksomhet de siste årene:
Dato Kåsør Tittel Fremmøte
Møter i 2001:
11. desember Bjørge Stensbøl "Toppidrettsstatus ved årsskiftet: Hvorfor gir
de store investeringer av tippemidler og
sponsorstøtte så dårlig avkastning i mange
grener?" 40
Møter i 2002:
9. januar Per Jorsett "Vinterlekenes historie"
12. mars Åsne Havnelid "Hvorfor det gikk som det gikk, på godt og vondt,
i Salt Lake City" 55
30. mai Gunnar Breivik "Genmanipulering og kloning – tanker etter en
WADA-konferanse i New York"
17. september Odd Seim-Haugen "Nær 20 år i ledelsen av FIS - det interna-
sjonale skiforbund - i kamp mot stadig sterkere
kommersialisering og dopingproblemer" 42
10. oktober Claus Helberg "Norske kunstnere på vandring i norske fjell - J.C.
Dahl, Hans Gude, P. Chr. Asbjørnsen, Henrik
Wergeland, Henrik Ibsen, Aasmund O. Vinje"
Lysbildekåseri.
14. november Årsmøte på NIH/Olympiatoppen 80
Åsne Havnelid Hva gjør vi for å utvikle de enkelte greners
kompetanse for trening av toppidrettsutøvere".
27. november Tur til Norges Olympiske Museums 5 års-jubileum
10. desember Leif Aagaard "Glimt fra virke som OL-prest 1964, Mexico
City 1968, Sapporo 1972 og München 1972"
Møter i 2003:
7. februar 15 års-jubileumsfest med Nordea som vertskap
18. februar Bjørn Rune Gjelsten "Hvordan nå til topps både i næringslivet og som
sportsmann"
6. mai Nils Arne Eggen "Utspill og innspill omkring Rosenborgæraen"
6.-9- juni Nordisk kongress i København 50
9. september Roald Bahr "Det er aldri for sent å begynne å trene og
aldri for sent å slutte"
4. oktober NIVs æresgalleri "reåpnet" i Lillehammer etter
Flytting fra Oslo
14. oktober Tove Halvorsen "Om integrering av funksjonshemmede i
særidrettsforbund"
6. november Årsmøte på NIH 70+
4. desember Reidar O Ullevålseter ”Nordmarka i gamle dager”
Førjulsblot på Ullevålseter 65
Møter i 2004:
20. januar Gerhard Heiberg "Full fart mot Athen" 53
9. mars Hans B Skaset "Idretten - en folkekultur på avveie" 52
20. april Per Egil Hegge "Valget i USA" 61
18. juni Tur i Haldensvassdraget og Strømstad
23. august NIV 15 år "Den store mimrefesten" 72
21.oktober Gerhard Heiberg "Sommerlekene i Athen -Forberedelse til
Beijing 2008" 48
17. november Årsmøte hos Cermaq ASA 74
Konsernsjef Geir Isaksen kåserte om Cermaq ASAs omfattende
virksomhet med havbruk som hovednæring for omsetning på verdens-
markedet.
Toppidrettssjef Jarle Aambø orienterte om sine planer for toppidretts-
senteret og dets fremtidige rolle for norsk toppidrett.
9. desember Albert Nordengen "Oslo-Christiania-Oslo" 41
Møter i 2005:
1. februar Karl-Arne Johannessen "Norsk Idrett - quo vadis" 59
14. april Børre Rognlien foredro "Fra Gamle Bislett i 1908 til Nye Bislett
29.07.05" 49
19. mai Paul Glomsaker "Statlig idrettspolitikk" 36
1.-5. juni Nordisk idrettsleder-veterankongress på Gotland 79
8. september Ingelin Killengren "Kriminalitet i Oslo" 44
18. oktober Richard Herrmann ”Nyheter _ en bedervelig vare!” 43
15. november Årsmøte hos NHO
Adm.direktør Finn Bergesen jr. orienterte om NHO, før han holdt
foredrag om "Norsk næringsliv i en globalisert verden".
23. november Miniseminar på NIH. Idrettspolitiske tema knyttet til emner Hans B
Skaset har vært involvert i.
6. desember Lars Kolsrud "Medisinske erfaringer/forb. til OL i Torino" 46
Møter i 2006:
17. januar Marit Breivik "Team som metode for å skape resultat" 46
10. februar Christian Ringnes på Småflaskemuséet
"Kapital og kultur" 51
14. mars Stein Rohde-Hanssen "Refleksjoner etter Torino-OL" 45
9. mai Erik Gjems-Onstad "Minner og erfaringer fra 4 år på Stortinget" 44
20. juni Sommertur til Holmsbu 49
12. september Erlend Rian og Arne Myhrvold
"Vinter-OL i Tromsø 2018" 48
27. november Årsmøte hos Norges Fotballforbund 65
En gjennomgang av NFFs liv og virke, presidenten Sondre Kåfjord,
Generalsekretær Karen Espelund og Andreas Morisbak
17. oktober Pellegrino Riccardi ”Et skråblikk på nordmenn – hvordan
oppfatter andre oss?” 40
7. desember Juletur til Hadeland Glassverk (m ledsagere) 45
Møter i 2007:
23. januar Arthur S. Knudsen ”Svømming – et stebarn i norsk idrett” 34
6. mars Harald Stanghelle ”Vallasaken” – en vurdering av opptredenen til
Yssen og Valla før og etter Yssens oppsigelse.
Hva kan saken bety for LO, Arbeiderpartiet og
Valla på kort og lang sikt?” 44
26. april Ingerid Stenvold ”Ski-VM i Japan 2007 sett med norske øyne” 38
Mai/juni Kurs i bruk av PC med Seniornett
6. juni Sommerutflukt til Modum kommune (med ledsagere) 44
23.-27. aug. Nordisk Idrettsleder-Veterankongress i Åbo (med ledsagere) 46
27. september Vegard Ulvang ”Langrenn før og nå – og i fremtiden 49
23. oktober Bernt H. Lund ”Refleksjoner på tap av sitt menneskeverd” 33
15. november Årsmøte hos Norgesgruppen ASA 63
Konsernsjef Sverre Leiro orienterte om Norgesgruppen ASA
Adm.dir. Espen Gjerde ga en innføring i konseptet Meny/Ultra
11. desember Halfdan Hegtun ”Minner fra et langt liv” 44
Møter i 2008:
22. januar Torbjørn Færøvik ”Det nye Kina, venn eller fiende” 35
13. mars Tove Paule ”LITT om det å være første kvinnelige idretts-
president. ALLER MEST om arbeidet i Idretts-
styret og den dreining arbeidet der etter hvert
har tatt". 46
8. mai Odd Flattum ”Om fotball-cup’ens historie” 41
9.-10. juni Jubileumstur til Telemark (Ulefoss-Bandakkamalen-Dalen-Kongsberg 44
9. september Petter Rønningen ”Statusrapport for prosjekt Tromsø-OL 2018, og
de utfordringer prosjektet nå står overfor” 53
23. oktober Elisabeth Seeberg "De olympiske sommerleker i Beijing" 48
27. november Årsmøte 81
Adm.dir. Gunn Wærsted orienterte om den aktuelle situasjonen på det
Internasjonale finansmarkedet, og hvorledes Nordeas norske virksomhet
Fungerer i den større nordiske og internasjonale sammenheng.
16. desember Olav Njølstad "Jens Chr. hauge - mennesket og myte 44